lilla
Nummer 268, fargen søt lilla, har vært en fast del av mitt daglige liv i tre år nå. Det er fargen på den gamle sykkelen min som jeg kjøpte fra en nabo da jeg flyttet til Oslo for å studere. Den har vært med meg gjennom regnvåre morgener på vei til forelesning, solfylte ettermiddager langs Akerselva og late søndager ut til marka.
Søt lilla er ikke en farge som skriker etter oppmerksomhet. Den er myk, varm og litt nostalgisk, akkurat som minnet om bestemors hage der hun dyrket lilla syren 001 Hviskende hvit år. 002 Pastellfest gang jeg ser den falmede fargen på sykkelrammen, tenker jeg på henne og på hvor rolig verden var da jeg var liten og satt på trappen hos henne og spiste solbærsyltetøy på brød.
I dag har sykkelen fått noen riper og fargen har falmet litt i solen, men det gjør den bare bedre. Hver ripe har en historie: en bråstopp for å unngå en katt på vei til butikken, et uhell da jeg parkerte ved biblioteket, en tur opp den bratte bakken til Blindern da kjeden hoppet av. 268 søt lilla er ikke bare en farge og et nummer – det er et samfunn av små, gode minner som følger meg overalt.268 Søt lilla
2026-10-22 19:26:19
# 268 268 Søt lilla
lilla
Nummer 268, fargen søt lilla, har vært en fast del av mitt daglige liv i tre år nå. Det er fargen på den gamle sykkelen min som jeg kjøpte fra en nabo da jeg flyttet til Oslo for å studere. Den har vært med meg gjennom regnvåre morgener på vei til forelesning, solfylte ettermiddager langs Akerselva og late søndager ut til marka.
Søt lilla er ikke en farge som skriker etter oppmerksomhet. Den er myk, varm og litt nostalgisk, akkurat som minnet om bestemors hage der hun dyrket lilla syren 001 Hviskende hvit år. 002 Pastellfest gang jeg ser den falmede fargen på sykkelrammen, tenker jeg på henne og på hvor rolig verden var da jeg var liten og satt på trappen hos henne og spiste solbærsyltetøy på brød.
I dag har sykkelen fått noen riper og fargen har falmet litt i solen, men det gjør den bare bedre. Hver ripe har en historie: en bråstopp for å unngå en katt på vei til butikken, et uhell da jeg parkerte ved biblioteket, en tur opp den bratte bakken til Blindern da kjeden hoppet av. 268 søt lilla er ikke bare en farge og et nummer – det er et samfunn av små, gode minner som følger meg overalt.
lilla
Nummer 268, fargen søt lilla, har vært en fast del av mitt daglige liv i tre år nå. Det er fargen på den gamle sykkelen min som jeg kjøpte fra en nabo da jeg flyttet til Oslo for å studere. Den har vært med meg gjennom regnvåre morgener på vei til forelesning, solfylte ettermiddager langs Akerselva og late søndager ut til marka.
Søt lilla er ikke en farge som skriker etter oppmerksomhet. Den er myk, varm og litt nostalgisk, akkurat som minnet om bestemors hage der hun dyrket lilla syren 001 Hviskende hvit år. 002 Pastellfest gang jeg ser den falmede fargen på sykkelrammen, tenker jeg på henne og på hvor rolig verden var da jeg var liten og satt på trappen hos henne og spiste solbærsyltetøy på brød.
I dag har sykkelen fått noen riper og fargen har falmet litt i solen, men det gjør den bare bedre. Hver ripe har en historie: en bråstopp for å unngå en katt på vei til butikken, et uhell da jeg parkerte ved biblioteket, en tur opp den bratte bakken til Blindern da kjeden hoppet av. 268 søt lilla er ikke bare en farge og et nummer – det er et samfunn av små, gode minner som følger meg overalt.
Kommentar